Stian Carstensen på Bakklandet

Stian Carstensen på Trondheim Jazzfestival med den like fabelaktige Arve Henriksen som sidekick - september 2005

Bakklandet Skydsstations årlige festival inkluderte i år halvannen time med Stian Carstensen, instrumentekvilibrist og en meget morsom mann bevæpnet med trekkspill og banjo, "inder på boks" og fløyte.

I likhet med alle andre han kjente som spiller banjo, men pussig nok ikke padler kano, ble han inspirert av Deliverance og oppfordret til å reise dit for å lære å spille. Nøkterne søknader om reisestøtte for å studere countrymusikk ble glatt avviste, mens den mer høytflyvende tittelen Studier av afro-keltisk tradisjonsmusikk i Appalachene prompte ga penger i kassa. I Kentucky fins festivaler et sted mellom Titano og vekkelsesmøter - og de er ganske skumle - og lapper og plakater langs veiene med "So you think it's hot down here?!".

Da bassen forsvant under innledningen til variasjoner (Händel, Mozart, Bach, nasjonalromantisk o.a) over God Save the Queen (Kongesangen), underholdt publikum med en nynnende kanon av samme inntil frisk ledning var plugget i. Riktig vakkert.

Eget stev over gubben og de tre sønnene fra hjemtraktene i Eidsvoll (elg, sukker, gjær, skytevåpen og død), bulgarsk balkania, transilvansk plystrelåt, viser om de visstnok virkelige Elverum Hobby og Begravelsesbyrå og Moss Fisk og Sexleketøy (allsang refreng), David Bowie (Ashes to Ashes?) på oppfordring og en god halvtime på overtid.

• Intervju og omtale i Hibiscus