Ulla Pirttijärvi på Bakklandet
Joiker etter forne slektninger, famile og sjamaner, egne lekejoiker til femåringen Adne, onomatopoetiske jaktjoiker (skumle ulver, tror jeg, kanskje de jaktet på småbarn), vuggesanger, joik om våren og svanenens komme, nordisk silke.
Som under Stian Cartensens konsert tidligere i uken fikk også publikum bidratt, denne gangen med joik: vi ville selv skjønne når og hvordan, påsto Frode. Heldigvis la han selv opp til takknemlige dype bassdroner - men hans tendenser mot strupesang forble uutfordret.
Ute etterpå, etter regnet: en vidunderlig angende frisk vårkveld med svartblank nidelv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar