Kobberlyn

Utenfor morgenkaffevinduet på Dromedar: den nydeligste, våkne og glade irsk setter skal vente på mor utenfor, med båndet surret rundt en av de hyperlette aluminiumsstolene. Sitter pent, mor inn etter kaffen: "Næmmen, hvor ble mor av, da? Hei! Får hilse på andre damen da!" Logre-logre blidt, strekke seg litt til: stolen velter, og hunden setter av gårde vettskremt og flat med den på slep, over gaten, rett foran bil og sykkel, som et lyn bortover. Stakkar, så skremt! Mor ut etter, borte lenge. Tilbake får jeg heldigvis et smil og "det gikk bra!" For en nydelig hund, skinnende lys kobber, hevet hode og klare, levende øyne!