Skriv det ned / Fuktig dag

Macy i Paranoid Park gir Alex det glimrende rådet å skrive det ned, om han ikke kan snakke om det. Jeg vet det virker, du trenger ikke ha noe ønske om å dele med noen i det hele tatt, bare tømme hodet, få det ut, over på det tause, blanke papiret.

Fylte sidene i rasende tempo. Boken lå lukket i skuffen i mange år og ble fullkomment ufarlig. Endte som en helt "hverdagslig sak" i peisen en vanlig ettermiddag, aldri noensinne åpnet. Fikk rådet av en proff en gang, kanskje Macy også, men hun virket å ha pønsket det ut selv.

Eivind i Magasinet skrev om datteren sin med Downs syndrom i dag. Han måtte også skrive det ut (men kan aldri kaste det, usett), det vanskeligste hittil. Av slikt renner det tårer. Kan ikke hjelpe det: når han skriver om vennene som ringer, men ikke vet hva de skal si, uten kanskje å vite hvor mye det betyr og blir satt pris på: Da renner det.

Haddy N'jie og H ser hverandre på en skolekonsert på nordvestlandet, og møtes, og H vet hun ikke er alene i verden. Den underlige og ømme og sikkert også gode følelsen når Haddy lukker laptopen og ser seg rundt i hotellrommet, med ullvatt og gåsehud, etter å ha funnet igjen et verdifullt møte i Hs blogg. Da renner det.

Over en avis på en kafe. Da renner det. Hvorfor aldri når det angår meg selv?